økologiportalen.no

VELKOMMEN TIL ET ØKOLOGISK ØSTFOLD   

 

Startside
Aktivitetskalender
Hva er økologi
Handlingsplan for Østfold
Fakta om Østfold
Produsenter
Butikker
Forbrukerside
Produkter/Varer
Offentlige instanser
Organisasjoner
Om økolandbruk
Nyheter
Godkjenning
Forskning/Utdanning
EARTHCARE
Innspill og forslag
Kontakt oss
Søk
Arkiv


 

HVA ER ØKOLOGI?

Det er flere innfallsvinkler og betydninger av begrepet "økologi".

Økologi er læren om interaksjonen mellom organismer og miljøet.
Faget er dermed en del av biologien, men har også mange berøringspunkt med andre vitenskaper.

Økologi er læren om helheten i naturen, om hvordan dyr, planter og deres omgivelser virker sammen
for å forme naturens tilsynelatende stabile samspill.

I sammenheng med økologisk produksjon betyr økologi kort fortalt at man skal produsere varer mest
mulig fri for kjemiske / syntetiske plantevernmidler, kunstige aroma- og fargestoffer. Og all bruk av GMO
er forbudt. Det utøves stor respekt og hensyn overfor natur/miljø, dyr og mennesker.
Det er egne regelverk man må oppfylle, for å få produktene godkjente som økologiske.

Økologi betyr å gå en annen vei enn den tradisjonelle. Finne andre og enda bedre løsninger. Både med
tanke på samspill med naturen, dyrene og oss mennesker i mellom. På alle livets områder, for å få til det
mangfold og den dynamikk som skal til for å skape en bærekraftig og fremtidsrettet livsstil.
 

Miljøgevinstene ved økologisk produksjon.

Økologisk produksjon medfører flere konkrete fordeler.
All mat som dyrkes økologisk, produseres på naturens premisser, og på en måte som i
størst mulig grad tar hensyn til dyrenes naturlige atferd og behov.
Les mer her


Økologi og helse

Nye studier har nemlig vist at frukt og grønnsaker som har vært dyrket økologisk, inneholder
mer antioksidanter enn andre matvekster. Animalske produkter har på sin side mer
fettløselige vitaminer og omega-3-fettsyrer.
Disse stoffene er viktige med tanke på forebygging av sykdommer.

Les mer her
 

Miljøbelastning ved  lang transport av økologiske varer

Matvarer som fraktes lange avstander fører til store utslipp av karbondioksyd noe som
bidrar til drivhuseffekten. 
Prisen på ”langreist” mat reflekterer ikke de totale kostnadene som transport av mat
egentlig påfører samfunnet.
 
[Les mer her]


Økologisk svinekjøtt

Det viktigste med tanke på kjøttkvaliteten, er at grisen beveger seg ute.
Den har et mer naturlig liv, og etter min mening også en bedre livskvalitet.
Grisene spiser kun økologisk mat.


[Les mer her]

 

Økologisk brød og kornprodukter.

Økologisk korn har betydelig lavere innhold av muggsoppgifter enn korn som er dyrket på konvensjonell måte. Det økologiske kornet har også lavere innhold av muggsoppen Fusarium,
som danner de undersøkte muggsoppgiftene. Det viste en undersøkelse av kornslagene bygg, havre og hvete, samlet inn ved tresking høsten 2002.
[Les mer her]
 

Økologiske egg

Flere krav må oppfylles for å kunne kalle et egg økologisk. Fôret må være økologisk dyrket
og kan ikke inneholde tilsetninger, og hønene må ha mulighet til å bevege seg fritt utendørs
hele året.

 [Les mer her]
 

Økologiske grønnsaker og frukt

Økologisk frukt og grønt dyrkes uten bruk av miljøskadelige sprøytegifter som kan ende
som giftrester i det vi spiser.
Det brukes heller ikke kunstgjødsel som utvaskes fra jordene. Da sparer vi små og store
bekker for de påkjenninger og konsekvenser dette medfører.
 
[Les mer her]

 

Fakta om økologisk melk

Økologisk melk innholder markant mer naturlig e-vitamin enn konvensjonell melk, viser undersøkelser utført av Danmarks Jordbrugs Forskning.
Dessuten er dyrevelferden for økologiske kuer bedre enn for konvensjonelle kuer.
[Les mer her]

 

Økologisk tekstiler

Økologisk produsert bomull
Ved økologisk produksjon av bomull benytter bøndene de lokale resursene på en fornybar og langsiktig måte. Økologisk landbruk unngår giftige, kjemiske plantevernmidler, og bomullsfrøene er ikke genmodifiserte. Slike naturlige metoder er den beste og tryggeste løsningen på bomullskrisen.

Bøndene som dyrker økologisk, bruker heller ikke kunstgjødsel som bare tilfører noen av næringsstoffene jorda trenger. Ved økologisk produksjon forbereder man en ny sesong ved å så grøntgjødsel (erter, kløver) og ved å
spre kompost og naturgjødsel.

I et naturlig økosystem er alt mikroliv, som nedbryter gjødsel og komport til næringsstoffer, intakt.
Bomullen får bedre kvalitet enn ved konvensjonell monokultur.

 

Økologi anno 1855

Dette er et brev fra indianerhøvdingen Seathl, som ble skrevet i 1855. Den gang var økologi et ukjent begrep,
men likevel kan vi vel slå fast at tankegangen og livsstilen var mye mer økologisk enn i dag.
Rett og slett tankevekkende lesning, og egner seg godt til høytlesning og refleksjon rundt de mange leirbål i de østfoldske skoger.

 

Dette brevet skrev indianerhøvdingen Seathl fra Duwanishstam i staten Washington til den amerikanske presidenten Franklin Pierce i 1855 etter at det fra regjeringens side var gjort klart at man ønsket å erverve stammens landområder. Økologi er et nytt ord og en ny vitenskap, men økologisk tankegang er ikke skapt av dagens mennesker. Brevet er gjengitt fra ”Norsk Natur 1/74 og er oversatt av Ragnar Frislid.

Hvem eier luftens renhet og glitteret i vannet?
Den store høvding i Washington har sendt bud om at han ønsker å kjøpe vårt land. Den store høvding forsikrer oss også om sitt vennskap og sin godvilje. Dette er vennlig av ham, ettersom vi vet at han ikke trenger vårt vennskap. Men vi vil tenke over ditt tilbud, ettersom vi vet at hvis vi ikke gjør det, da vil den hvite mann komme med våpen og ta vårt land. Den store høvding i Washington kan stole på det høvding Seathl sier, like sikkert som våre hvite brødre kan stole på årstidens vekslinger. Mine ord er som stjernene – de blekner ikke.

Blad - illHvordan kan du kjøpe eller selge himmelen – varmen fra jorden? Tanken er fremmed for oss. Vi eier ikke luftens renhet eller glitteret i vannet. Hvordan kan du da kjøpe det av oss? Vi bestemmer bare i vår tid. Hele denne jord er hellig for mitt folk. Hver eneste skinnende barnål, alle sandstrendene, hvert slør av dis i de mørke skogene, hver eneste lysning og alle de summende insektene er hellige i mitt folks tradisjoner og bevissthet.

Vi vet at den hvite mann ikke forstår vår levemåte. Det ene landområdet er for ham likt det andre. For han er en fremmed som kommer om natten og røver fra landet alt han trenger. Jorden er ikke hans bror, men hans fiende, og når han har pint den ut, drar han videre. Han etterlater seg sin fars grav uten dårlig samvittighet. Han røver jorden fra sine barn. Han tar ikke hensyn. Fedrenes graver og barnas rett blir glemt. Hans grådighet vil utarme jorden og legge ørkener bak seg.

Det er ingen fred å finne i den hvite manns byer. Ikke noe sted der man kan høre løvet sprette om våren eller raslingen i insektvinger. Men, kanskje fordi jeg er en villmann som ikke forstår – er larmen i byene for meg en hån mot øret. Og hva er det for slags liv hvis ikke mennesket kan høre nattravnens stemme eller froskens samtale ved en dam om natten? Indianeren foretrekker vindens milde hvisking over et vannspeil og selve lukten av vinden, renset av middagsregnet og med en duft av furu. Luften er dyrebar for den røde mann. For alt levende ånder i den samme luften – dyrene, trærne, mennesket. Det ser ikke ut til at den hvite mann bryr seg om den luften han puster i. Lik en døende mann er han ufølsom for stanken.

Dråpe - illHvis jeg bestemmer meg for å akseptere, vil jeg stille en betingelse. Den hvite mann må behandle dyrene som om de var hans brødre. Jeg er en villmann og forstår ikke at noe annet kan være riktig. Jeg har sett tusenvis av bison ligge råtnende på prærien, etterlatt av den hvite mann som skjøt dem fra toget. Jeg er en villmann og forstår ikke hvordan den rykende jernhesten kan være mer verdifull enn bisonen, som vi indianere dreper bare for å oppholde vårt eget liv. Hva er mennesket uten dyrene? Hvis alle dyr var borte, ville mennesket dø av åndelig ensomhet, for alt som skjer med dyr kan også ramme mennesket. Alt henger sammen. Alt som rammer jorden, rammer også jordens sønner.

Å skade jorden er å vise forakt for dens skaper. De hvite vil også forsvinne, kanskje raskere enn andre stammer. Fortsett å forurense din egen seng, og du vil en natt bli kvalt i ditt eget avfall. Når alle bisoner er slaktet og alle villhester temmet, når de hemmelighetsfulle skogene stinker av menneske og når de bugnende bakkene er fulle av skvaldrende kvinner – hvor er da villmarkene? Borte. Hvor er ørnene? Borte. Det som står igjen er å ta farvel med tårnsvalen og jakten, slutten på livet og begynnelsen på kampen for å overleve.

Den hvite manns drømmer er skjult for oss. Og fordi de er skjult, må vi velge vår egen vei. Hvis vi samtykker, er det for å sikre reservatene du har lovet oss. Der kan vi kanskje leve våre siste dager som vi ønsker. Når den siste røde mann er borte og minnet bare er skyggen av en sky som seiler over prærien, vil mitt folks ånd fremdeles leve i disse skogene og strendene, for vi elsker landet som den nyfødte elsker sin mors hjertelag. Hvis vi selger deg vårt land, elsk det som vi har elsket det.


 

 

 

Startside | Aktivitetskalender | Hva er økologi | Handlingsplan for Østfold | Fakta om Østfold | Produsenter | Butikker | Forbrukerside | Produkter/Varer | Offentlige instanser | Organisasjoner | Om økolandbruk | Nyheter | Godkjenning | Forskning/Utdanning | EARTHCARE | Innspill og forslag | Kontakt oss | Søk | Arkiv

 Copyright Praxiz i Gamlebyen.
Hvis du har problemer eller spørsmål i forbindelse med dette webområdet, kontakt [økologiportalen.no].
Sist oppdatert: 10.01.07.